søndag 10. august 2014

Amerika! Amerika! del 2

Her kan du lese det første innlegget om USA-turen vår. 

Reisen vår gikk først med tog fra Snartemo stasjon i Hægebostad kommune, midt på natta, og tidlig om morgenen var vi i Oslo og kom oss etter hvert til Gardermoen. Trøtte og spente forlot vi landet klokka 11.10 om formiddagen lørdag 20. juli 2013.

Så nærmet vi oss USA. Jeg hadde med meg digitalkamera og tok små filmsnutter underveis. Heldigvis orket søster å svare på nysgjerrige spørsmål fra kameradama!

We started by train from Snartemo station in the middle of the night, arriving in Oslo early next morning. Tired and excited about our coming adventure we left our country from Gardermoen airport at 11.10 a.m Saturday July 20th 2013.The trip began.
After some hours we saw land, the US. I had brought a digital camera making small video clips during our journey. Fortunately my sister was (kind of) ok with answering curious questions from the filming lady.




I sjutida om kvelden lokal tid kom vi til Newark flyplass i New Jersey. Det var interessant for oss å lære at det faktisk var en by som hette Newark, for fram til da hadde vi vært overbevist om at det var New York vi skulle lande i. Pytt, pytt. Uansett var det godt å sette føttene på amerikansk jord etter åtte timer i fly.

Vi fikk dessverre litt problemer med neste avgang på grunn av dårlig vær (visstnok et vanlig problem i området), så kvelden ble sen før vi kom oss til Minneapolis. Men der stod Glenn og Carole og ventet på oss! Denne første natta overnattet vi i en by ved Minneapolis. Deilig å få sove i ei seng.

Neste dag ble det tidlig avgang i bilen - i en skikkelig kraftig regnbyge - sammen med vennene våre, med kurs mot Wisconsin og Ashland. Først var det tid for vår første amerikanske frokost, på den sjarmerende Lighthouse Restaurant.

Around 7 p.m (local time) we arrived Newark airport in New Jersey. We were a bit perplexed to find out that the city Newark was not the same as New York and not even in the same state! Well, well. Anyway it was good to feel American ground under our feet after the eight hour trip. 

Unfortunately there was some (not uncommon) trouble with our next flight due to bad weather, so it was late evening before we got to Minneapolis. But Glenn and Carole were there, waiting for us! The first night was spent in a city near Minneapolis. Lovely to get some sleep in a bed. 

Next morning we went off early, first driving through heavy summer rain but happily dry in the car, heading for Wisconsin and Ashland. First we stopped for our first American breakfast, at the charming Lighthouse Restaurant.  

Foto: Glenn Samuelson

På forhånd hadde vi varslet om at vi ønsket å oppleve ting som var genuint amerikanske. Og hva passer vel bedre da enn å besøke en Pow Wow - et indiansk (Native American) stevne? Her var det boder med håndlagd brukskunst og god mat og drikke (lemonade var godt i varmen, som vi fikk merke mye av de første dagene). Vi satte oss på en benk og så og hørte på tradisjonell dans og sang, imponerte over at de tar vare på kulturen sin på en så flott måte. Flere generasjoner sammen.

Before our trip we had told our friends that we wanted to experience things genuinely American. And a real Pow Wow - a Native American gathering - was perfect. There were stands with hand-made crafts and good things to eat and drink (lemonade perfect in the heat that followed us the first days). We sat down watching and listening to traditional dance and song, impressed how they take care of their culture in such a fine way, all generations together.




Før vi kom "hjem" til Ashland stoppet vi også i Mason, landsbyen hvor onkel Ole hadde bodd i de første årene sine i Statene. Her så vi bygdemuseet, pratet med noen besøkende der og fikk ellers se Oles siste hvilested på kirkegården.

Ashland er en liten by helt ute ved sørkysten av Lake Superior, og sentrum ligger helt nede ved havnen. Men vi skulle bo i et hus noen kilometer, en fin spasertur, unna. Her bor Glenn og Carole sammen med sin herlige hund Braxton, vår nye kjæledegge.

Vi fikk hvert vårt soverom. Allerede den første natten fikk jeg merke at ting var annerledes enn hjemme. Vinduene var helt umulige å åpne (trodde jeg), så det ble varmt i rommet. Og neste morgen kunne jeg ikke for mitt bare liv få dusjen til å virke, så det ble kattevask i springen. 
Dumme nordmenn... (Heldigvis tør man å spørre seg for.)

Velkommen til USA:)

On our way "home" to Ashland we also made a stop in Mason, the village of Uncle Ole's first years in the States. We got to see the Mason Depot Museum, chatting with some visitors there and then visited Ole's last resting place in the graveyard. 

Ashland is situated right at the Lake Superior southern coast, and the town centre lies down by the port. But we were staying in a house some miles, a nice walk, outside the centre. Here Glenn and Carole live together with their lovely dog Braxton, our new favorite pet. 

We got one bedroom each. Even the first night I learnt that things were different from what I was used to back home. The windows were seemingly impossible to open, so the room turned really hot. And the next morning I couldn't get the shower working, so the body wash was finished in a hurry. Silly Norwegians... (Fortunately it's ok to ask for demonstration.) 

Welcome to the US:) 



 




lørdag 9. august 2014

Baksjå og framsjå: juli

Human-Etisk Forbunds tenkebenk i Skien.
Sommermåneden juli var først og fremst ferietid, men også tenketid, og da er det godt å ha en benk å sitte på. (Det hjelper også med en benk under tak når det striregner!) Så er det tid for å krote ned hva som skjedde på blogge- og lesefronten. Her kan du se oppsummeringa for juni.

Jeg blogget om
Jeg leste ut 18 bøker, men blogget ikke om noen av dem. Her skal de få noen ord!

  • Harry av Are Kalvø: litt flaut å sitte og le av harryene i denne boka på leirstedet hvor familien overnattet i Telemark. Måtte likevel. Hvem som helst kan jo bli harry i noens øyne. Kanskje jeg burde lese Sitt ned og hold kjeft av Knut Nærum en gang til, gjerne delen "du tror du er noe fordi du er kulturell".
  • Insektsommer av Knut Faldbakken: kjøpt på bruktbutikk i Gvarv sammen med Harry. Tenkte at denne var en klassiker, og det var også den følelsen jeg fikk da jeg leste den - en typisk "coming of age"-fortelling (hva var det norske uttrykket igjen?) om en ung gutt som tar et bevisst steg fra gutt/barn til mann/voksen denne sommeren, med gjennomført insektsymbolikk og et persongalleri iallfall jeg ble grepet av. Jeg vet at jeg selv hadde en slik sommer omtrent på den alderen (skrevet om i dagboka mi), og slikt har alltid fascinert meg. I ettertid vet jeg jo at det skulle ta lengre tid før jeg ble voksen!
  • Et slag i ansiktet av Christos Tsiolkias, også nevnt i forrige oppsummeringsinnlegg, ikke mer å si om den.
  • I mørket skinner stjerner av Lars Rustbøle, funnet i bokhylla hos mamma og pappa. I det siste har jeg bladd litt i bøker jeg vet jeg leste som barn og ungdom for å se om jeg husker dem og får et annet bilde av dem nå. (Jeg leste også de to heftene Kristen tro i barnelitteraturen og Kristen tro i romanen for å få en oversikt.) Rustbøle var en veldig populær forfatter blant kristne romanlesere, men ble av litteraturkritikere kritisert for å skrive sjangerromaner, med en unyansert inndeling av persongalleriet og et fast plott. Jeg skjønner den kritikken, men forstår også fascinasjonen fra den første gangen jeg leste bøkene hans, fordi de bød på spenning innenfor den verdenen jeg kjente igjen og verdiene jeg trodde på. Og miljøskildringene syns jeg faktisk er ganske godt skrevet.

    (Spoiler!) I denne boka handler det om ei ung, nykristen jente som blir gift med en ikke-kristen rabagast og uforvarende innblandet i hans kriminelle planer; han blir lei av henne og forsvinner til Oslo (!) med en ny dame, men vår hovedperson vil ikke skille seg fordi hun tror at ekteskapet varer evig. Heller ikke en hyggelig, kristen gårdsgutt som hun faller for kan få henne fra denne beslutningen, men det hele løser seg når ektemannen dør (etter også å ha blitt kristen og bedt henne om tilgivelse) og hun får gifte seg med gårdsgutten til slutt. The end.
  • Gjøkegget av Fredrik Wisløff. Samme motiv for lesing som den over (lest i ungdommen), men denne gangen funnet på nettet. Visste du at du kan lese en mengde norske bøker gratis tilgjengelig på NB Digital (men ikke nedlastbare)? NB, en viss fare for at du blir sittende mange timer og mimre.
    - Wisløffs første bok er helt klart mindre kioskroman-aktig enn Rustbøles, med karakterer som en virkelig blir kjent med psykologisk, som utvikler seg og som ikke er svart-hvite. Vel, det gjelder iallfall i starten. Etter hvert som jeg leste og også kikket i de to neste bøkene i serien, ble jeg skuffet over de lettvinte løsningene og det at de "snille" ble kristne, og det er også den første boka som har fått best omtaler litteraturkritisk. Jeg er forresten imponert over at jeg klarte å lese så detaljerte skildringer av kultur- og personforskjeller (og seksuelle forskjeller) i et ekteskap, uten å huske det etterpå.

Nasjonalbibliotekets digitale base

      
  • Zombie av Sveinung Mikkelsen, kjøpt på salg på biblioteket, og Skam av Mina Bai, lånt på samme sted. Begge handler om en person (henholdsvis en etnisk norsk mann og ei iransk-norsk kvinne) i ung voksenalder som prøver å finne ut av livet, venner og følelser i en moderne verden. Skam traff meg i hjerterota, jeg vet det er en klisjé å skrive det slik, men likevel. Den sier noe veldig viktig om betydningen av å høre til et sted og ha en identitet - først hos seg selv, og så hos andre. Her i en ekstrem situasjon hvor en kommer fra et undertrykkende samfunn til et "alt er lov"-samfunn som likevel har enklaver av tradisjonalisme, men det går an å identifisere seg med Sara. Også interessant å lære mer om flukt til Norge og hvordan det kan føles å være enslig jente i et flyktningemottak. 
  • Min kamp 5 av Karl Ove Knausgård. Her må jeg innrømme at jeg bare leste deler; Knausgård forteller om årene sine i Bergen, hvor han blant annet gikk på Skrivekunstakademiet, og jeg kjente både en spenning i det å lese om "ekte" forfattere i en biografisk bok (selv om beskrivelsene er det han selv husker og oppfattet), gjette på etternavn... og se byen beskrevet hvor jeg selv bodde i noen år. Ellers er vel alt som skjer i Karl Oves familie - med bror, mor og besteforeldre - det som fenger meg mest.

Juritzen forlag, 2014   




  • Når kjærlighet ikke er nok av Åshild Sviland, Arne Sætherø og Audun og Erlend Sviland Sætherø. En av biografiene jeg lånte på Lyngdal bibliotek; handler om hvordan en mann kommer ut av skapet som homofil etter flere år i et heterofilt forhold. Boka forteller detaljert om både hans og familiens, særlig konas, følelser rundt dette; dessverre syns jeg det blir en del gjentakelser og for detaljerte opplysninger om hverdagsliv med mer, spesielt i Åshilds deler.
  • Mitt grådige hjerte av Hege Duckert, den andre biografien som er en samlebiografi om fire kvinner - Karen Blixen, Billie Holliday, Simone de Beauvoir og Frida Kahlo. Fascinerende hvordan Duckert også fletter scener og tanker fra sitt eget liv inn i beretningene.  
  • Ulvehunden av Jack London (bearbeidet utgave), tatt med fra barnerommet. Sterk historie å lese om igjen! Merker at jeg reagerer - igjen - på svart-hvitt karakterskildring av menneskene ulvehunden møter. Her er det ingen overraskelser for en person som er kjent med fortellinger, men det er like fullt gripende.
  • Fem ungdomsbøker:
    Glemt
    av Jessica Brody, en science fiction-roman med hukommelsessvikt som tema (mer kan jeg nesten ikke røpe uten at det blir en utilgivelig spoiler!), spennende men med noen logiske brister;
    kollektivromanen Skriv i sanden av Marjun S. Kjelnæs, oversatt fra færøysk og veldig godt skrevet om hva som skjer i tiden rundt en fest, fra fleres synspunkt;
    Papirbyer
    av John Green, som egentlig har fortjent et eget innlegg, sånn er det med John Greens bøker, vi får se!;
    Paul og Lollik
    av Dikken Zwilgmeyer (nostalgisk igjen, selv om jeg aldri hadde lest akkurat denne boka), om den store kjærligheten som kan føre til visse forvirringer;
    og til slutt Soledad av Tor Arve Røssland, dystopisk roman med en sterk hovedperson midt i en verden hvor naturen slår tilbake, jeg likte den veldig godt.
  • To barnebøker: Solkongen av Lars Joachim Grimstad, andreboka om mannen som stilte som statsminister for Mer-partiet (mer av alt til alle!) og her får uventede utfordringer fra nabolandet vårt, både morsomt og spennende på linje med Nesbøs Doktor Proktor; og Tryllemannen av Bjørn Ingvaldsen, som på sin side var en veldig trist lesning om omsorgssvikt.
Omslaget sier vel det meste.
Aschehoug, 2014

Fra januar til juli leste jeg 132 bøker (se full liste her). Men som jeg har sagt før, jeg leser fort og får også tid til et liv utenfor bøkenes verden!

Hva kan komme med i videoen "Best i 2014"? Skam er en god kandidat blant romanene. Solkongen kommer høyt opp på lista med morsomme barnebøker. Og både Soledad, Papirbyer og Skriv i sanden kan bli med i konkurransen om beste ungdomsbok.

Hva skjer så i august? Jeg er nettopp ferdig med de fire første bøkene i Lene Kaaberbøls nyeste Villheks-serie; de fortjener et innlegg. Ellers er jeg fornøyd med at jeg har lest min første roman på mobil-Kindle, Hyperbole and a half! Den var både morsom, sorgtung og en tanke gal, angrer ikke på kjøpet. (Bloggen med samme navn kan du lese her.) Jeg har også lånt med meg tre papirbøker hjem som jeg gleder meg til å begynne på, nye voksenromaner; ellers har jeg ganske mange uleste bøker i hylla å ta av.
Og så kommer det flere Amerika-innlegg, forhåpentligvis i løpet av måneden!

God lesemåned, husk at det fremdeles er sommer!

Kvavikstranda i Lyngdal. Sommerens herligste badeplass!



søndag 27. juli 2014

Amerika! Amerika! Del 1

Som tidligere nevnt her på bloggen var søster og jeg i USA og Canada i fjor sommer, og det ville jeg skrive litt om. Nå er det på tide! For våre venners skyld vil disse innleggene være på både norsk og engelsk.

Vi var gjester hos slektninger i en liten by i Wisconsin i to uker, og etterpå ekte turister i Toronto. Mange mennesker fikk vi møte, og opplevelsene stod i kø. Noen typiske turistfeller, men det vi nok husker best begge to er det som skjedde i møtet med enkeltmennesker.

Først vil jeg skrive litt om mannen som er grunnen til at vi reiste; en mann vi aldri fikk møte: bestefars onkel Ole. Han ble født i bygda Hægebostad i Vest-Agder i 1869, og var eldst i søskenflokken. Som 31-åring flyttet han til Statene for å tjene penger til å løse ut garden, men møtte ei svensk jente der, Hulda, som han giftet seg med og fikk syv barn. De bodde i Mason, Wisconsin, hvor han jobbet på et sagbruk og senere blant annet hadde ansvaret for å tenne og slukke strømmen i byen.

To ganger kom Ole hjem til garden Gysland på besøk. Bestefar husket det godt, og skrev om den første gangen i boka si Dal og døl (s. 131):

Det var 1. juli 1926 (...) Eg, som var fem år, stod saman med Far og onkel Ole i låvedøra og såg på regnet som hølja og styrta ned som himmelen var open. Det var ein av desse fossande regnversdagane som av og til kan slompe innom sommarsdagen. Mens vi stod der i låven, kom der ein masse nye bekkar kvitnande ned frå den stupbratte Vestheia.
Det blei litt lenge å stå gjerandslause. Onkel fann fram lommekniven og tok til å skjere inn bokstavar og tal i ein stokk inne i låven. Her skulle merket hans stå lenge etter at han sjølv var borte.(...)

Trulig var det kring 1890 han reiste til USA. Så kom brevet på vårparten 1926 om at han kom ein tur til gamlelandet. Han måtte endå ein gong helse på heimegarden, mor og gamle kjenningar.
Endelig kom han. Tenesteguten og eg var oppe på Smebrotet og broma (hakka lauvkvister til kyrne, b.m.) då kalesjebilen frå Lyngdal svinga inn frå Dalevegen (...)
Der kom altså amerikanaren! Han var jo nokså lik far, men litt eldre. Så hadde han slik ei ubegripelig underfull jakke. Ho var mørk grøn med mange lommer, og det raraste av alt: Ho hadde ikkje vanlig knepping, men ein diger messing glidelås. Slik ein hadde eg aldri sett før. 


Onkel fortalde om mangt underlig dei hadde der borte. Blandt anna hadde dei langstøvlar av eit slag stoff han kalla "råbber". Med slike kunne dei gå på stokkar utan å skli, sa han. Den amerikanske katten heitte Kiddi og grisane kalla dei "pigg håg".

I ei anna bok, Fotefar frå folk føre, forteller bestefar at onkel Ole var med på å sprenge et vepsebol med dynamitt, og at han sendte en kalender til dem hvert år. Den fineste kom i 1925, og hadde et bilde av en hoppe med føll og ei lita blåkledd jente med et eple i handa. Før Oles mor (min tippoldemor) Ingeborg døde, kom hun med et ønske: hun ville ha lommetørkleet etter "Ola okkå" over ansiktet sitt i kista. På det stod det påbrodert "Mor".


Oles identifikasjonskort.

I 1938, åtte år etter at Ole ble enkemann, ble barnebarnet Glenn Robert født, men barnets mor døde i barselseng. Ole flyttet da med datteren Gladys til sønnen Glenn Orville Samuelson i Ashland, Wisconsin for å hjelpe til med å oppdra Glenn Robert. Der bodde han til han døde i 1963, 94 år gammel.

Og det var Glenn Robert med kone vi skulle besøke i Ashland. Noen år tidligere hadde fetteren vår vært i Milwaukee og besøkt en annen gren av Oles familietre, og etter kontakt på epost kom så Glenn og Carole til Norge og Gysland. Nå var det tid for å gjengjelde besøket!


---

My sister and I were guests at relatives in a small town in Wisconsin for two weeks last year, and afterwards real tourists in Toronto, Canada. We met lots of people and the experiences just queued up. Some typical tourist traps, but what we'll remember best is our meetings with each and every person we met.

First I'll tell you about the man who made us travel to the States, a man we never got to meet: Grandpa's Uncle Ole, born in the small town Hægebostad (Norway) in 1869 as the eldest child. At 31 he moved to the States to earn money to buy the home farm, but met a Swedish girl there, Hulda, whom he married and got seven kids with. They lived in Mason, Wisconsin, where Ole worked in the sawmill and later (among other things) worked turning on and off the town's electricity. 

Twice Ole came home to Hægebostad to visit the family farm Gysland. My grandfather remembered it well, and wrote about the first time in his book Dal og døl (p. 131):

It was July 1st 1926 (...) I, five years old, stood together with Father and Uncle Ole in the barn door opening looking at the heavy rain coming down as if the sky had been opened up. It was one of these days of cascading rain that sometimes happen on a summer's day. As we stood there in the barn, lots of new brooks went falling white down the steep Vestheia. 
Workless waiting time became a bit too long. Uncle found his pocket knife and started to carve in letters and numbers on a log inside the barn. Here his mark would stand long after he himself was gone (...) 

Probably it was around 1890 he left for the United States. Then the letter came in Spring 1926 that he wanted to take a trip to the old country. Once more he had to see the home farm, his mother and old neighbours. 
Finally, there he was. The male servant and I were up at Smebrotet and cut twigs for the cattle when the open car from Lyngdal turned in from the Dalevegen (...)
There came the American! He was kind of like my father, but a little older. And he had this unbelievably wonderful jacket. It was dark green with lots of pockets, and the strangest detail: it had no buttons, only a large brass zipper. I had never seen such a thing. Uncle told us about many strange things they had over there. Among other things, long boots made from a fabric he called "råbber" (rubber). With those you could walk on tree logs without slipping, he said. The American cat was called Kiddi (kitty) and the pig was named "pigg håg" (pig hog). 

In another book, Fotefar frå folk føre, my grandfather writes that Uncle Ole was participating in blowing up a wasp's nest, and that he sent them a calendar each year. The finest calendar came in 1925, with a picture of a small girl in a blue dress with an apple in her hand. Before Ole's mum (my great-greatgrandmother) Ingeborg died, she made a wish: she wanted the handkerchief of "Ola okkå" ("Our Ola"), with the word "Mother" embroidered, over her face in the coffin.

Jeg og søster ved Samuelson-graven i Mason.
Sister (right) and I at the Samuelson grave.
In 1938, eight years after Ole lost his wife to desease, their grandchild Glenn Robert was born, but the mother of the child died. Ole moved with his daughter Gladys to his son Glenn Orville Samuelson in Ashland, Wisconsin to help him raise Glenn Robert. Ole lived there until he died in 1963, 94 years old.

And it was Glenn Robert and his wife we were going to visit in Ashland. Some years prior our cousin had been to Milwaukee to visit another branch of Ole's family tree, and after some online contact Glenn and Carole then travelled to Norway and Gysland. Now time had come to repay the visit!

søndag 20. juli 2014

Elsk meg bort

Foto: Synne Fredriksen

Hun la en hånd varsomt på skulderen hans og trakk ham ned med det svake presset. Side ved side ble de liggende og se opp i stjernehimmelen. Natten var varm mot torden. Sjøen smattet under fjell nær ved. Han lå så stille der at hun trodde han sov. Hun kjente med hånden at gresset var dugget utenfor det leiet de hadde gjort seg. Hun lette med blikket efter stjernen der oppe og fant den; hun ville se på den mens han sov.
Da sa han, tett ved øret hennes: "Og siden har det vært sånn. Mislykket. Mislykket. - Helt til du kom."
Han bøyde seg over henne og så ned i det ansiktet han elsket. 
"Du var det enslige skuddet, ser du - som brente for meg og ble min stjerne."
Hun kjente ordene synke i seg, gjennom lag av protest. Dette hadde hun grudd for, hun ville verge seg mot hans hjelpeløshet. Men hun kjente ordene synke i seg og lot det skje og hun lot protesten dø i seg, enda inne i henne visste det at dette var umulig. Men det var natt og det var varmt, og gresset var helt mykt. 

(Utdrag fra novellen Stjernen av Johan Borgen, Elsk meg bort s. 53)

onsdag 16. juli 2014

Baksjå og framsjå: juni

Bading på fjellet i Ål.


Det er sommer! Riktignok gråhimlet sommer i dag, men høy tid for oppsummering av den første "offisielle" sommermåneden her på lesehestbloggen. Her kan du se oppsummeringa for mai.
Oppsummeringene har flere fordeler; de minner meg på bøkene jeg har lest og hvorfor jeg leste dem, og de gir en informativ oversikt over de bøkene som ikke har fått (men kanskje fortjent) et eget innlegg. 

Jeg blogget i juni om:

Jeg leste i alt 12 bøker i juni, disse har jeg til nå ikke blogget om:

  • Knausgårds kamp, bind 4. Dette bindet handler om forfatterens første heltidsjobb som lærer i Nord-Norge. Ekstra interessant å lese for en som er halvt nordlending, og lettkjørt i all sin tykkelse. Vil gjerne lese flere av bindene, men når får jeg tid til det?
  • Siri Hustvedts bok bok om en manneløs sommer, hørt på lydbok i bilen sørover. Dette er vel det en må kalle en litt trist feelgood-roman. Flere historier blir fortalt rundt hovedpersonen, som er bedratt av ektemannen og reiser hjem til moren på "skriveferie"; jeg lot meg særlig engasjere av tenåringsjentene på diktkurs og deres intriger.
  • Tre illustrerte bøker/ tegneseriebøker som jeg (med litt velvilje) kan si alle handlet om tro og bevegelse. (Nysgjerrig nå?)
Her er en av dem, kjøpt på Outland.
Running Press, 2012
  • Utilslørt. Muslimske råtekster, som anbefales på det sterkeste. Her får norske muslimske kvinner - også en konvertitt - fortelle om hvordan det er å være nettopp dét i Norge. Mer generelt drøfter flere av dem hva det egentlig er å være, bli sett på og føle seg som kvinne. Mange ulike stemmer, og alle talte til meg på sin måte så jeg ble berørt. (Men fremdeles fornøyd med å være ikke-muslim.)
  • Spenningsboka Malstrøm av Caterina Cattaneo, hvor ei ung jente først flykter fra et liv hun er misfornøyd med, men etter hvert må flykte fra noe mye farligere sammen med en mann hun nettopp har møtt. Spennende.
  • Den internasjonalt elskede ungdomsromanen Eleanor & Park av Rainbow Rowell. Jeg er nok mer påvirket av kroppsidealene i samfunnet enn jeg ønsker, dermed syntes jeg at kjærlighetshistorien mellom lubne, rare Eleanor og slanke, pene Park ble litt urealistisk. Men nettopp det synet er det nok forfatteren vil utfordre, og jeg krysser fingre for det. Den var uansett nydelig.
  • Den sprø barneboka Gutta i trehuset med 13 etasjer av Andy Griffiths og Terry Dento, som faktisk handler om det å lage ei bok. Eller det å bli forstyrret av alle mulige andre, fantastiske hendelser på veien dit.  
Aschehoug, 2011



Var det her noen kandidater til Best i 2014?
Sommeren uten menn (Hustvedt) og Om skjønnhet (Smith) var gode romaner. Den lille, "søte" Dancing with Jesus kommer høyt opp på lista over morsomme bøker, og Utilslørt er til nå den beste fagboka jeg har lest. 

Så var det framsjå: hva skjer i juli?
Ferien min er over, og der ble det også lesing i finværet i begynnelsen av måneden. Blant andre Insektsommer av Knut Faldbakken og Harry av Are Kalvø (kjøpt på en antikvitetsbutikk i Gvarv i Telemark), og Et slag i ansiktet av Christos Tsiolkias, en kollektivroman fra Australia som bar litt preg av å være tv-dramaserie, men likevel bra (kjøpt på bokhandel i Kragerø). Ellers fikk jeg lest Ulvehunden av Jack London i forbindelse med familiens tur oppover Telemarkskanalen (min bok, fra barndommens Disney-bokklubb) og to biografier som var lånt på biblioteket i Lyngdal.

Vel tilbake i Ål er det nye barne- og ungdomsromaner i fleng som venter på meg! Noe er leseeksemplarer til Ungdomsbokgildet i Drammen, som jeg skal delta på i høst (og føler forventning/ grøss), andre er rett og slett bare titler jeg gleder meg til å ta fatt på (og sannsynligvis kommer til å ha stående en stund i hylla likevel; man har jo fått et realistisk syn på sin egen lesing med årene). 

God lesemåned!